Videoer

Min OL finale i 1988

Jeg tapte for samme japaner i OL 1984. Han ble olympisk mester dette året. Da mente vi at jeg i denne kampen ble bortdømt og vi leverte inn protest. Den gikk ikke igjennom. Men sånn er det og mange har opplevd å bli bortdømt iløpet av sin karrière. Min tid var ikke ment for meg i 1984. Den skulle komme senere.

OL i Barcelona 1992

Min første kamp var mot Ramon Mena fra Panama. Den andre kampen i videoen er faktisk semifinalen mot Bratan Tzenov fra Bulgaria. Den vant jeg på sudden death. Deretter ser vi min tredje kamp mot Senad Rizvanovic. Og så til slutt finalekampen mot Alfred Ter-Mkrtychyan fra Russland. Den kampen var dramatisk på grunn av det som skjedde i slutt sekundene. Det vi ikke får se er min andre kamp mot amerikaneren Shawn Sheldon. I denne kampen ble jeg skallet til og måtte lappet sammen. Hadde det ikke vært for det fantastiske helse-teamet vi hadde, kunne mitt OL-eventyr endt allerede der.

<< Så løftet dommeren min venstre arm i lufta. Da først slapp jeg gleden til. Jeg slo en baklengs salto på matta i ren ekstase. Dobbelt olympisk mester i bryting- Avgjordt med tidelers margin. Mer dramatisk kunne det ikke bli. Seiershyl, krigsdans og omfavnelser, alt i en salig blanding. I bakgrunnen, usynlig for alle, satt min polske trener Zygmunt Dmowski. Det var første gang jeg så han gråte. En mann som var beskjeden nesten til det selvutslettende, men en kapasitet som knapt hadde sin like i verden. Øyeblikket da jeg så ham tørke tårene, rørte meg dypt.>>

-Utkast fra boka Hode i klemme

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: